Gratulerer med dagen din i dag, Marte! Augustbarn!
Den første sesongen etter vi hadde fått parsellhage på Enerhaugen var vi ofte innom parsellkassene våre og fulgte med på det som vokste. En av disse dagene vi var innom satte vi oss ned i hagen og drakk smoothie som du hadde laget sammen med Simon. Pelle var baby og hadde veldig vondt i magen. Du viste meg noen triks du hadde brukt på Simon for å lidre smerter. Pelle lå på et pledd mellom oss, og du strøk han på magen. Vi hang der en stund før vi pakka sammen før jeg ble med for å hente Simon i bhg, som fikk smoothieis når han kom hjem til plena mellom blokkene. Rød smoothe stappfull av bær.
Idag skulle du blitt 42 år. Tenker på den flotte personen du var, som lever videre i minnene våre. Vi snakker fortsatt om deg hver gang vi møtes, og jeg bare vet at du har det bra der du er. Klemmer
Kjære Simon.
Jeg var pasient hos mammaen din for mange år siden da jeg selv skulle bli mor for første gang og var student på Blindern tidlig 2010-tallet. Jeg visste hun ble syk da jeg hadde gått hos henne noen år, og selv om det nå er seks år siden jeg avsluttet behandling hos henne, tenkte jeg på henne i dag og måtte Google for å se om det stod noe om hvordan det gikk med henne. Det er med stor sorg jeg leser at hun har gått bort.
Litt tidligere i dag snakket fortalte jeg en annen om denne helt spesielle Marte jeg møtte på SiO for en del år siden. Marte reddet nemlig meg fra å bli veldig syk og fikk meg til å tro på at jeg også kunne få til ting og at livet kunne bli bedre. Hun var den første til å nå gjennom til meg, og vi fikk en veldig fin og varm relasjon i terapirommet. Vi gråt begge da jeg hadde hatt siste time hos henne og jeg kjøpte en bitteliten plante til henne som en symbolsk takk. Hun sa hun ofte drepte planter, men jeg sa at da måtte hun huske på at hun hadde reddet mitt liv og reddet min mann og vårt barn fra tragedie. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk låne henne de timene jeg fikk gå hos henne. Hun var absolutt veldig privat med pasientene sine, men jeg fikk vite at hun hadde deg, og jeg vet hun var enormt stolt over å få være mammaen din. Når hun sa hun skulle hjem og hente deg, lyste hun opp som en sol.
Mammaen din var en vidunderlig menneske å få treffe i dette livet, hun var klok, morsom, varm og ærlig, og en spesielt dyktig psykolog - one of a kind. Kondolerer, sender deg varme tanker selv om vi aldri har møttes og kanskje aldri vil det heller. Vit at din mamma spredte mye godt i livet hun fikk.
Tenker på deg.
Kjære Simon
Din mamma begynte i min klasse på kirkhaugen ungdomsskole. Hun var litt mystisk syns jeg og hun gikk stort sett alltid i sorte jeans og skjorte. Hun satt bak meg og pleide å erte meg for min dårlige musikk smak. Jeg kan takke henne for mange fine musikk opplevelser, som jeg nok aldri hadde gitt en sjanse om hun ikke hadde foreslått det. Etter ungdomsskolen gikk vi på hver vår nye videregående skole og hadde ikke så mye kontakt. Derfor var det ekstra hyggelig å møte henne på Nordli bokhandel i Oslo mange år senere. Hun husket meg fra ungdomsskolen og tok seg tid til en kort prat om psykolog studier og livet hun nå hadde i Oslo. Idag hørte jeg en sangen metropolis med bandet seigmen og tenkte på Marte. Jeg føler med deg i sorgen. ️
Kjære Simon.
Jeg møtte mammaen din, fordi hun begynte å jobbe med meg i SiO. Jeg likte henne veldig godt fra første stund. Hun var en fantastisk fin person som det var så lett å like og bli glad i. Veldig åpen, blid og hadde god humor! Vi delte også mye faglig sett, Hun var en dyktig psykolog.
Jeg synes det er forferdelig sørgelig at du har mistet din kjære mamma.
Hvil i fred, kjære gode Marte.
Kjære Marte! Tenk at du skulle fylt 40 år idag. Det er så ubegripelig urettferdig at du ikke fikk ha et fullt og langt liv, det tenker jeg på hver dag. Du skulle få vært den kloke, kule, varme, morsomme, stilige tanta og svigerinna vår så mye lenger. Jeg er så glad for at du fikk oppleve å bli tanta til Eskil. Vi skal fortelle han alt om deg når han blir større Du var så glad for at Simon fikk en fetter, de har mye glede av hverandre, det varmer sånn Vi skal gjøre det vi kan for at de skal ha et nært forhold.
Jeg har så mye jeg ville spurt deg til råds om, både om morsrollen og i yrkeslivet. Det snakket vi en del om, og du hadde alltid så mange kloke tanker og innspill. Takk for at du alltid hørte på med tålmodighet.
Er så takknemlig for at jeg fikk sagt noen siste ord til deg når du lå innlagt på Lovisenberg. Helt utrolig at du orket å svare på meldinger da, men sånn var du. Full av styrke, og så alltid flott ut, uansett hvor syk du var.
Hadde du vært her idag hadde du sikkert pynta deg og gått og spist god kvalitetsmat med Eivind, som du var så glad i.
Vi tenker på deg hver dag. Håper du hviler godt der du er, Marte!
/Users/ElseSofie/Desktop/happuse avode.jpeg
Det er rart hva det er som fester seg, og hvordan steder, ting og personer blir tillagt ny verdi gjennom opplevelser vi har med andre. Jeg kommer alltid til å tenke på Marte når jeg er på steder som parken på St.Hanshaugen, på Tøyen torg, på Hovedøya eller Kampen bistro - de fine møtene! Jeg vil også tenke på Marte når jeg hører Tina Dicos musikk, Dico var forresten Martes nabo i Aarhus fortalte hun meg. Jeg har også allerede erfart at jeg tenker på Marte med et smil hver gang tidligere landslagsspiller i håndball og nå hjelpetrener på landslaget Børge Lund dukker opp i media. Ellers er jo ikke sport akkurat det jeg forbinder moren din mest med, Tror faktisk ikke jeg hørte henne nevne sport med et ord før hun fortalte at du var veldig glad i å spille fotball. Like fult gjorde det tydeligvis så uslettelig innrykk på en tidligere håndballspiller som meg da Marte en gang fortalte at selveste Børge Lund hadde vært forelsket i henne i tenårene..
Marte var en gave av en venn som jeg er utrolig takknemlig for at jeg ble kjent med. Hun kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt og hun lever videre gjennom deg og meg og alle som kjente henne. Varme klemmer fra Else Sofie
Kjære Simon
Visste du at mammaen din var en Sorgenfri! Marte, Nina, Kristin, Karine og jeg var alle ganske ferske psykologer som i tur og orden flyttet tilbake til Norge og Oslo, etter studier i Danmark. Vi fablet om å starte vårt eget psykologfelleskap - Sorgenfri. Det ble ikke noen klinikk, men det ble lange kvelder med god mat, god drikke, latter, alvor, fag og fjas. Martes tilstedeværelse var alltid veldig merkbar, selv om hun ikke gjorde noe for å stikke seg frem. Når jeg tenker på henne er varme, raushet, nærvær og lune humor noe av det som først dukker opp. Hun hadde en egen evne til å skape god stemning rundt seg og få andre til å føle seg inkludert og sett. Hvis jeg ikke husker helt feil møtte jeg Marte første gang på St.Hanshaugen en sommerettermiddag, sammen med de andre sorgenfripigerne. Det at jeg blir litt usikker på om det var første gang tenker jeg nok handler endel om måten hennes å være på, som gjorde at jeg straks slappet av i hennes selskap og at det føltes så naturlig å snakke med henne om alt og ingenting, Marte og Nina var de første av oss som ble gravide. Marte gledet seg sånn til du skulle komme! Og så kom du og da hadde hun flokken sin - gutta sine! Jeg kan høre den fine, myke, litt hese latteren hennes når hun snakket om alt du og dere fant på.
Kjære Simon!
Jeg var så heldig å bli kjent med mamma på grunn av deg! Du og Edvard møtte hverandre i Bellevue barnehage som ligger i Tøyenparken da dere var to år gamle. Dere fant raskt ut at dere syntes det var veldig morsomt å leke sammen! Marte og jeg har snakket mye om det, hvor koselig det er at dere har vært så gode venner så lenge!
En liten stund etter at dere to hadde blitt lekekamerater, inviterte Eivind og Marte - gjestfrie som alltid - oss hjem på middag hos dere på Enerhaugen. Marte hadde dekket et eget, nydelig pyntet barnebord til deg og Edvard :) Jeg husker at du og Edvard lo og tullet mye ved bordet (enda mer enn dere gjør nå!) og knapt rørte den deilige maten. Marte smilte og sa noe sånt som at det var vel ikke annet å forvente når dere to kameratene spiste middag sammen for første gang. Og det hadde hun jo helt rett i!
I årene etterpå har det blitt mange fine stunder sammen. Vi har kost oss i bakgården deres på Lille Tøyen, varmet oss foran peisen på kjøkkenet med kakao og bakst, bowlet og gått fine turer sammen (inkludert mange "poke-turer"; som du vet var jo mamma en kløpper på Pokémon Go, og syntes det var gøy å bli med på jakt etter «mons»!). Jeg likte kjempegodt å være sammen med Marte, for hun var både smart, kul, snill og morsom. Og tøff! Siden Marte var psykolog, var det kjempespennende å snakke med henne om hvordan vi mennesker er skrudd sammen, og alt det rare vi driver med. Dette likte vi godt å prate om! Marte hadde selvironi, skråblikk og en velutviklet sans for humor. Disse egenskapene beholdt hun også som syk, og det tror jeg var til stor hjelp for henne. Marte er også den flinkeste jeg vet om til å bruke emojis! Hun kunne lage en gøyal mini-tegneserie ut av en SMS ved bare å bruke emojis, ingen ord. Det var kjempemorsomt og veldig kreativt!
Marte var veldig glad i bøker og planter. Hun elsket å lese for deg, og da dere leste Harry Potter er jeg sikker på at hun koste seg like mye som du gjorde! Hun var veldig gavmild og likte å glede vennene sine med planter som hun hadde dyrket frem fra stiklinger. Hun kom bort med både squash-planter, praktspragle og sukkererter ("disse tror jeg vil trives i solveggen hos deg"). Sånn var Marte. Veldig omtenksom.
Marte var veldig opptatt av deg, Simon, du var sentrum i hennes univers. Hun brydde seg også veldig om vennene dine og likte å snakke med dem. Edvard beskriver Marte som snill, grei, morsom og glad i kaffe. Vi savner henne veldig!
Mamma elsket deg over alt på jord, Simon, og sa at du var sola og månen. Hun er alltid med deg i hjertet <3
Klem fra Line
Kjære Simon. Jeg ble kjent med mammaen din når hun begynte å studere i Bergen. Jeg tenkte med en gang jeg møtte henne at hun var skikkelig pen, skikkelig kul, og skikkelig smart! Og alt stemte! Og vet du hva I tillegg til alt dette fant jeg ut at hun både var snill, en jeg kunne stole på, og en som fikk meg til å føle meg skikkelig bra! Vi var ganske mye sammen i Bergen. Jeg husker jeg besøkte henne i leiligheten der hun bodde. Hun satt i sengen sin og strikket, hun hadde pianoet sitt med hodetelefoner til på den ene veggen, og så hadde hun gjort det skikkelig koselig på rommet sitt. Når mamma bodde i Bergen fikk hun addison, jeg husker godt hun ringte meg i januar og fortalte at hun hadde blitt veldig syk når hun var i London. Det var før hun visste at hun hadde den sykdommen. Heldigvis kom hun til det sykehuset i London hvor han legen som hadde funnet ut av at det var en sykdom som Addison, hadde jobbet! Så det var jo veldig bra!
Mamma, pappa, jeg og Morten pleide å dra på Slottsfjell-festivalen sammen. Det var så utrolig gøy å høre på bra musikk og være sammen med mammaen din. Det som også var bra med henne var at hun hadde funnet seg en utrolig bra kjæreste, som vi liker SÅ godt-nemlig pappaen din!
Jeg kommer alltid til å savne mammaen din, Simon. For hun var helt spesiell. Du ligner ganske mye på henne. Jeg har bilde av mamma i hyllen på kjøkkenet-da kan jeg se på henne hver gang jeg lager mat. Det passer bra, for når jeg tenker på mammaen din tenker jeg på ting som er godt!️
Simon! Jeg var heldig som fikk være med å lage bryllupsmiddagen for Mamma og Pappa. Jeg kjenner Pappa, men hadde aldri møtt Mamma før da. Oi, en så vakker brud har man vel aldri sett!
Marte var en av de du alltid har lyst til å få snakket med, hvis du treffer henne. For min del, var det planlagte og tilfeldige møter fra og med studietiden i Bergen, på Tøyen, i brylluper, på jobben ved BUP Øvre Romerike, i marka. Husker spesielt en sen kveld gatelangs, på vei hjem fra fest i Bergen, veldig gøy, og med en følelse av å være sammen med en som tenkte klart. Eller da Marte omtenksomt delte BUP-permen sin med meg, og ga innsiktsfulle råd om utredning av ADHD og hvem/hva/hvordan i jobbing med barn, og smerten og takknemligheten i det siste møtet da hun var alvorlig syk, og allikevel var opptatt av hvordan det var med meg og oss. Simon, mammaen din var et skikkelig fint menneske.
Kjære Simon,
Jeg kjente moren din da hun dro til Danmark, og gikk på Vestbirk musikkhøyskole og deretter til Århus. Jeg husker henne med glede. Mest av alt minnes jeg å sitte sammen og snakke, for det var lett å dele en intim og spennende samtale med Marte. Vi satt ofte på det lille rommet hennes på skolen, hvor det nærmest bare var plass til en seng. Og så kunne hele verden åpne seg opp. Marte hadde masse rikdom inni, jeg vil si at hun allerede da var klok. Hun var fantasifull, innlevende, god til å fortelle og også å lytte. Utrolig bra humor!!! Ærlig og åpen, og god til å se det vanskelige i øynene, gå inn i det og se hva det kunne bety. Hun var også et utrolig vakkert vesen, jeg tenkte alltid at hun beveget seg litt som en gaselle. Du har en fantastisk mor Simon, og det vil hun alltid være. Varme hilsener fra Sidsel
Kjære Simon og Eivind,
Marte og jeg startet omtrent samtidig i Studenthelsetjenesten, hun som psykolog, jeg som psykomotorisk fysioterapeut. Hun var en mild, blid og ydmyk person som alltid var hundre prosent tilstede når du snakket med henne. Vi samarbeidet godt om flere pasienter, hun var nysgjerrig på mitt fagfelt og hvordan vi sammen kunne få til den beste behandlingen for pasientene. Jeg husker godt den dagen hun kom på jobb og fortalte at hun hadde blitt syk. Motet og styrken hun viste er beundringsverdig. Hun begynte med yoga og fortalte hvor mye glede hun hadde av å gjøre det. Jeg husker Marte som et flott menneske og sender mine varme tanker til hennes nærmeste. Hvil i fred, Marte.
Kjære Simon og Eivind,
Jeg jobbet med Marte på SIO, men rakk bare en kort stund sammen siden hun var delvis sykemeldt og jeg jobbet deltid. Vi delte kontor og skrev koselige lapper til hverandre. Vi ble venner i de korte møtene vi hadde og la planer om å møtes mer, men det rakk vi dessverre aldri. Marte var åpen og varm, delte av seg selv og fikk meg til å føle meg trygg. Marte var også leken og morsom. En sånn person jeg raskt blir venner med, og jeg tipper at det ikke bare var meg som hadde det sånn med henne. Kort sagt en gullklump. Verden er så mye tommere uten henne. Hilsen Emma
Da vi var små bodde kusine Marte og fetter Marcus i Bodø. Om somrene kom de hele den lange veien sammen med tante og onkel til Telemark og Holte. De kjørte en stilig bil med stor campingvogn. Sommeren begynte først på ordentlig når de kjørte forbi huset vårt og bort til farmor og farfar. Vi var mer enn klare til å leke med søskenbarna våre som var litt større enn oss og veldig kule. Vi sprang om kapp mellom epletreradene, bada i Norsjø, var på «nattåpent» i Bø, spiste oldemor Else sine sandakerester fra julebaksten med krem og bær, hadde spyttekonkurranse med morellstein og spiste vel generelt alt av bær som vokste på Holte - med sukker og melk. Vi husker Marte som snill, tålmodig med oss som var mindre og som ei vi så opp til. Det var stas når hun og Marcus kom om somrene, og det var veldig kjekt å besøke dem i Bodø. Varm hilsen fra søskenbarna i Telemark, Ole Martin, Kristine og Anne-Mari.
Kære jer. Jeg kendte Marte fra Vestbirk Højskole i Danmark og i årene derefter. I vores første møde talte Marte langsomt så jeg kunne forstå hvad hun sagde på Norsk. Vi mødtes i et fællesskab af klassisk musik højskoleliv, hyggestunder gå turer. Jeg husker Marte var en lysbærer, en stærk og fantastisk person. Jeg kommer til at tænke på denne danske sang. "Er der nogen i himlen"
https://www.dansermeddrenge.dk/discografi/dmd4/himlen.htm
Kjære Simon.
Du hadde en fantastisk mamma som jeg og Martha var så heldige å få bli kjent med. Vi hadde mange gode stunder sammen. Noen ved middagsbordet, men aller flest på plenen mellom blokkene på Enerhaugen.
Jeg vil alltid huske Marte for de gode rådene hun hadde når vi skulle lære oss å være foreldre. Hun hadde alltid gode vurderinger og forslag til det vi syntes var vanskelig. Hun lærte meg også et nytt begrep; emosjonell kapasitet. Det å ha nok overskudd til å kunne gi de rundt deg masse kjærlighet. Det er det viktigste i en familie. Og da må man huske på å gi seg selv nok tid og pauser, til å kunne ta vare på de rundt seg.
Du og Jo lekte ofte på gressplenen mellom blokkene vi bodde i. Og når du og Jo ble litt større, så fortalte Marte og Eivind oss om det fine turområdet på Svartskog. De likte det veldig godt. En av grunnen til at de likte det så godt var at det var mange fine stier der. Og du likte best å gå på tur på sti - i motsetning til å gå på en vei. Dette viste det seg at Jo også likte. Å gå tur på en sti ga små eventyr rundt hver eneste sving. Mens å gå på en vei, hvor man ser alt som kommer, blir langt og kjedelig for små bein.
Marte var en fantastisk dame og mamma! Selv om vi ikke fikk sett så mye til dere de siste årene, så vet vi at verden er litt fattigere uten henne.
Ta vare på hverandre!
Jeg var så heldig at gå på Vestbirk musikhøjskole med Marte. Det var en minderig tid. Så sørgeligt at hun ikke længere er blandt os.
Kjære Simon. Vi var så heldige å få bli kjent med den fantastiske mamman din i perioden du gikk i barnehagen og første årene på Hasle skole. Ikke en lang periode, men møter som har satt spor i livet videre.
Mamman din strålte alltid sammen med deg, og hun viste alltid hvor utrolig stolt hun var av deg! På tross av at hun var veldig syk, var det alltid viktig å være til stede for deg. Noe hun både sa og viste, med ekte kjærlighet. I tillegg var hun alltid varm, ekte, klok og morsom i alle møter vi hadde på vår vei. Marte tok seg alltid tid til en prat og hadde en egen evne til å få andre mennesker til å føle seg bra. Oppriktig interessert i både små og store hendelser, både hos voksne og barn. Anna, din gode venn, snakket alltid varmt og med stor begeistring, de gangene hun kom hjem fra dere! Enten dere hadde lekt, spist noe veldig godt, prøvd parykker, sådd eller høstet i hagen. Vi er veldig glade for å ha deg og den fine pappan din som naboer videre i Lille Tøyen hageby. Marte vil aldri bli glemt ️ Klem fra Anna, Margaret, Kjell og Sigrid.
2/2
Året i Danmark der Marte selvfølgelig ble kjærest med en av de kule konservatoriestudentene fra Århus. Revyen der lærerne parodierte Marte og meg som to iskalde og utilnærmelige råskinn fra nord. Egentlig var vi vel mest sjenerte. Og skoleforestillinga der Marte og jeg var dansende dyr- jeg var leopard, tror Marte var hare eller katt (bildene bør jeg nok sende i posten, og ikke laste opp her :)
Fester, konserter, mye knæsj lebestift, svart øyenskygge og rødvinstenner. Kjærlighetssorg og forelskelse. Svart humor og lange lyse sommernetter. Bøker, musikk og drømmer om å reise langt vekk.
Jeg husker også godt da hun fortalte om at hun hadde møtt deg, Eivind. Og hvor forelsket hun var.
Mange av de viktigste årene og opplevelsene i livet var jeg så heldig å dele med Marte. Jeg tror fortsatt hun var en av de som kjente meg best.
Siden i høst holdt vi jevnlig kontakt via meldinger. Selv om Martes utsikter så dårlige ut, var hun en fantastisk og positiv støtte for meg gjennom min kreftbehandling. Hun gledet seg over gode nyheter, delte av sin erfaring og var ikke redd for å snakke i klartekst eller gi gode råd. Det var godt å merke at hennes humor var intakt, også i vanskelige stunder.
Marte var så kjærlig mot de hun var glad i, og hadde en sterk integritet. Jeg kan tenke meg at hun var en flott mamma og kjærest.
Det er tungt å tenke på at hun er borte, men hun står veldig levende og tydelig i minnet.
1/2
far vel, kjære venn. trodde alltid vi hadde mer tid. avtrykket er mykt og skarpt,
du er her hos oss fortsatt
kjære Simon og Eivind,
Siste gang jeg møtte Marte må ha vært i kafeen på Litteraturhuset, antagelig like før hun fikk diagnosen. Jeg ante ingenting om kreftsykdommen før i høst.
Jeg er så lei for at jeg aldri fikk møtt dere, og at Marte og jeg var så dårlige til å holde kontakten. Dere skulle besøke meg i glasstudioet mitt, etter en begravelse på Skjerstad. Dessverre var jeg i Russland. Siden var jeg så travel. Noen ganger forsøkte vi å få til å møtes i Oslo, men det klaffet så sjelden. I vinter skulle vi ved en tilfeldighet til Montebellosenteret samtidig som dere, men vi måtte dessverre avlyse. Så kom koronaen.
Marte vil alltid være en viktig person i mitt liv. Vi sang i kor sammen, spilte fiolin og gikk på samme ungdomsskole og videregående. Vi delte mye av ungdomstiden, på godt og vondt.
Jeg har så mange gode minner.
Marte og jeg som niøver på en duett vi skal synge i domkirka, med Magne som dirigent.
Skjerstad en sein høsthelg, med Radka Toneff og Bugge Wesseltofts New Conception of jazz på repeat.
Nordstrandveien året før vi flyttet til Danmark for å gå på folkehøgskole sammen. Nede satt Markus, Sven, Bjørnar og gjengen og spilte gitar, mens vi slukte Pusher og en haug andre danske filmer gang på gang for å forberede oss (men forstod fortsatt like lite dansk).
Marte og Susanne med trange bukser, overlegen mine og drøy humor på røykehjørnet på Bankgata ungdomsskole.
Kjære Simon. Din mamma var en god venninne av min storesøster. Hun var en av de store jentene som pleide å være på besøk hjemme hos oss, og som jeg så veldig opp til. Sist jeg møtte Marte var på Tøyenbadet, det kan ha vært i 2013. Da var hun sammen med deg, og du var da en bitteliten baby. Mammaen din så ut som hun var veldig stolt av deg og glad i deg, og hun syntes det var så koselig å ta seg et ettermiddagsbad sammen med deg. Tenker på deg og pappaen din og resten av familien. Ta vare på hverandre.
Kjære Simon,
Jeg jobbet sammen med mammaen din på Studenthelsetjenesten i 2013. Hun var en dyktig psykolog og en veldig hyggelig kollega å jobbe sammen med. Hun var interessert og engasjert i jobben sin, og gjorde den skikkelig og ordentlig.
Hun var en behagelig person å være sammen med, en som lyttet godt og var ettertenksom.
Når jeg tenker på Marte nå, kjenner jeg at det var noe litt usagt ved henne, noe som gjorde henne litt hemmelighetsfull, på en mild måte, verken for mye eller for lite. Hun hadde også en mild og fin smil, og veldig godt blikk.
En vakker kvinne, med elegant og ikke påtrengende stil.
Så snakket hun om mat og smaker på en måte som gjorde meg interessert å høre på. Dette, tror jeg, hadde mamma og pappa til felles. Da jeg sluttet på jobben, mens hun fortsatt å jobbe der, overrasket hun meg med en smakfull gave: en slags saus laget av sopp og diverse gode saker, som luktet godt og smakte veldig deilig. Jeg brukte noen dråper av den i forskjellige matretter og tenkte da på henne.
Det var også slik hun var: hun husket godt hva folk likte eller var interessert i, var oppmerksom og omtenksom, og kunne overraske.
Med beste hilsen
Evelina
Kjære dere,
Jeg husker best Marte fra en grand prix-fest (!) og en nyttårskveld vi feira sammen på Enerhaugen. Begge gangene møttes vi gjennom felles venner. Marte gjorde inntrykk på meg som en klok og kul dame - en uslåelig kombinasjon! Jeg husker også deg som liten gutt Simon, da vi også bodde på Enerhaugen.
Livet rammer dypt urettferdig. Varme tanker til dere to
2/2
Mamma var glad i å snakke om deg, om livet og var også åpen om hvor krevende livet kunne være. Sykdom er ikke rettferdig fordelt og Marte fikk urettferdig mye. Tidvis kjørte hun seg selv kanskje også for hardt, hun likte ikke være syk og addison var slitsomt for henne å ha. Sykdommen til tross, var hun så seig og tøff. Etter at hun ble sykere var hun veldig lei seg for å tenke på det hun ville gå glipp av med deg. Men var likevel så stolt av alt hun allerede så du var vokst til å bli. Hun holdt seg fast i livet så lenge hun kunne, og den største motivasjonen hun hadde var deg.
Uredd, lun, morsom og ikke minst kunnskapsrik og klok. Når jeg nå tenker på henne, ser jeg for meg vitaliteten, de morsomme ansiktsuttrykkene og de store øynene hennes og hvor mye vi lo. Hun hadde en egen evne til å få med seg hva som foregikk på innsiden av andre. - det gjorde henne til en dyktig fagperson og en utrolig spennende venn å ha i livet. Det var en berikelse å få treffe henne og få ha henne som venn.
Det er uvirkelig for meg at hun ikke er her mer. Jeg kommer til å savne henne så mye.
Hilsen Annicken
1/2
Kjære Simon.
Jeg ble kjent med mammaen din da hun og jeg begynte på studenthelsetjenesten på Blindern samtidig i 2013. Hun mente vi ble venner da vi oppdaget en felles glede over hjemmelaget sylteagurk. Planen var at vi skulle jobbe på SIO til vi ble gamle koner. Vi hadde begge en liten gutt hver på litt over ett år. Hver dag snakket vi om dere og om livet. Det lærte vi så mye av. Mamma var veldig kul, smart og morsom med en veldig sans for estetikk. Hun var god til å fange opp alt som skjedde i et rom. Da sperret hun opp øynene og sugde alt inn og ble nok av og til sliten av det. I lunsjen gikk vi av og til i kantina eller til urtehagen på Blindern og snakket om alt vi tenkte på og løste all verdens problemer.
Marte gikk på medisiner som av og til
gjorde henne urolig eller stressa. Da kunne hun komme inn på mitt kontor. Når jeg merket hun hadde det slik, sa jeg hun burde legge seg ned litt på sofaen hos meg for å slappe av litt. Da lo hun godt og hvilte litt hos meg. Det ble et tegn på at vi kjente hverandre godt. Det var typisk henne å vise tillit til andre og være åpen for andres innspill også når det gjaldt henne selv.
Vi planla å være gravide samtidig og ha permisjon sammen med barn nummer to. Da jeg ble gravid og ikke hun, var sorgen svart og stor da hun oppdaget hun var syk. En periode hadde vi mindre kontakt, det ble for vondt og vanskelig. Da vi møttes igjen sa hun rett ut hva som hadde vært
vanskelig, uredd og ærlig som alltid.
Mamma lærte meg mye. Og det var alltid veldig interessant å høre hennes perspektiv på verden. Vi snek oss med på et fag med psykologistudentene på Blindern og vi forhandlet lønn for mange psykologer. Vi tok psykologiske tester på hverandre og vi bidro til å løse en floke som førte til en stor endring da vi var tillitsvalgte.
Gjennom hele sykdommen har vi hatt tett kontakt på meldinger. Der har vi delt dikt, diskutert strikkeoppskrifter og bilder av familien og hagen og sendt mange, mange hjerter. Da vi møttes for siste gang, hadde hun kjøpt et strikkemønster jeg fikk ta kopi av. Den strikket jeg, og jeg kaller den Marte-genseren.
Kjære Simon
Jeg ble kjent med Marte da vi startet på psykologistudiet i Århus i 2000, og vi har vært nære venner siden. Hun var den yngste av oss alle, samtidig den smarteste. Hun var utrolig skarp, systematisk og analytisk. Hun var observant, og la merke til små og store ting som hun satte ord på på en utrolig presis og velformulert måte. Samtidig var hun veldig klok, og reflektere mye over livet og de opplevelsene hun hadde hatt opp gjennom årene. Det beste vi visste å gjøre sammen var å drikke vin og skravle til langt på natt om psykologi, helst i en salig blanding av fag og eget levd liv. Marte var en person som fikk alle til å føle seg bra. Hun pleide alltid å trekke frem de beste sidene ved folk, feks når hun presenterte venner for hverandre, og fikk på den måten folk til å skinne. Selv var hun ydmyk og hadde et veldig sympatisk og vennlig vesen, en sånn person som det er umulig å mislike. Hun hadde alltid et bredt og hjertelig smil når vi møttes, og en morsom og varm kommentar på lager. Jeg følte at Marte var en person som jeg virkelig kunne stole på, en lojal og ærlig venn, «hel ved» som man sier.. Hun hadde skikkelig integritet, samtidig var hun skånsom og myk i måten hun uttrykte seg på.
Det viktigste i livet hennes var deg, Simon! Hun var så utrolig stolt over deg og det var tydelig at hun elsket deg veldig høyt. Hun fortalte ofte små historier om ting du hadde sagt eller gjort, og gjorde alt for at du skulle få de beste forutsetninger i livet, helt fra du var liten baby og måtte bysses masse for å falle i søvn. Ut fra alt hun har fortalt føler jeg nesten at jeg kjenner deg litt, selv om jeg ikke har truffet deg så ofte.
Marte/mamma var alt i alt et nydelig menneske både inni og utenpå, og jeg synes du ligner veldig på henne på mange måter.
Stor og varm klem fra Nina (som gjerne forteller mer om mamma ved en senere anledning)
Kjære Simon, jeg ble først kjent med Mammaen din da vi bodde i Århus. Da var vi i starten av 20- årene. Vi var i «middagsklubb» sammen med Nina, Emma og Andrea og hun gjorde stort inntrykk på meg da vi fikk komme hjem til henne på klubb. Hun var litt mystisk, mammen din:) Og hun hadde ikke et student-hjem som mange av oss andre, men mer møblert på en måte. Jeg syns jeg husker både piano og bøker, og ikke minst at hun introduserte meg for tofu! Marte minner meg veldig om alt dette som førsteinntrykket gav meg, -deilig og god kvalitetsmusikk,, bøker og det å verdsette presise formuleringer og uttrykk, og alltid først ute- skikkelig trendy var hun! Etter Danmark-tiden ble vi enda bedre kjent igjen gjennom Nina, da vi bodde i Oslo, sånn slutten av 20-årene. Jeg har mange gode minner med Marte og «sorgenfripigene» med bobler i glasset, masse sminke, høye heler og lyse netter på Oslos øst-kant! Vi ble aldri ferdig med å snakke! Og vi ville aldri hjem og sove:) Jeg er veldig takknemlig for alle de gode og dype samtalene vi hadde om familie og fremtiden vi ønsket oss. Hun var så direkte og lun på samme tid. Og hun var en støttende og lojal venninne. Også jeg tenker på all den kunnskapen hun hadde..Om fag og alt mulig hun hadde lest, - og likevel så ydmyk. Hun hadde også en faglig integritet og engasjement som jeg beundret. Men mest av alt tenker jeg på mammaen din som en med utrolig festlig humor og stort smil og masse latter!:) .. Marte var så lykkelig da hun traff pappaen din og da fikk deg Simon, det må du vite. Hun elsket dere begge veldig høyt.. Varme klemmer fra Kristin
Kjære Simon,
Jeg kjenner moren din fra jobb, og har lyst å fortelle deg litt om henne. Det var alltid hyggelig å komme inn på kontoret hennes. Hun hadde mange hyllemeter med bøker og sofa på psykologkontoret, og hadde alltid noe morsomt eller spennende å fortelle. Jeg likte å komme inn på kontoret hennes. Om noen hadde sagt noe dumt eller noe var vanskelig, var det typisk moren din å le litt eller komme med et forslag om hvordan ting kunne bli bedre. Noen ganger var hun for syk til å komme på jobb, men hun likte så veldig godt å jobbe! Hun jobbet både som prosjektleder og forsøkte å finne ut om studentene som gikk til psykolog ble bedre av behandlingen, - da forfattet hun en stor rapport, og i tillegg hadde hun pasienter i behandling. Hun var også veileder for andre og hjalp dem til å kunne bli bedre til å gi behandling. Aller helst skulle vi på jobben ha ønsket at hun var der hele tiden, for hun gjorde alt hun skulle og laget god stemning. Hun fortalte mye om deg; om dressjakken du ville ha på i bryllupet og om hvor spennende og gøy hun syntes det var når du lærte deg mange nye ord.
Jeg jobbet sammen med Marte på SiO Helse, hun som psykolog og jeg som fastlege. Vi hadde flere felles pasienter og hadde et veldig godt samarbeid. Marte tok godt vare på pasientene, hun var flink, engasjert og alltid glad. Jeg har ikke møtt henne utenom i jobbsammenheng, men Marte var en sånn person som jeg lett følte meg på bølgelengde med og at man ble venn med. Vi kunne lett le sammen og dele fortroligheter og historier. De siste årene har jeg ikke møtt Marte og det var utrolig trist å høre at hun nå er død. Jeg tenker på dere som er igjen <3
Kjære Marte. Jeg er så glad i deg. Bare for å si det rett ut; hvis det skal bli sånn at når vi er førti år så skal folk dø så må jeg si at det klarer jeg ikke. Jeg har ikke mulighet til å gråte. Det er for nært, Marte. Hvordan skal jeg forklare for fireåringen min at jeg gråter... Men så gjør jeg det i kveld, igjen.
Få det ut, la det fare.
Dette skal ikke handle om meg, men om deg.
Tusen takk for at du røsket meg ut av følelsene mine. At du og jeg forstod hverandre alltid, når vi møttes i Glasshuset i 2004, på Frognerseteren tbanen i 2015, i butikken på Ark Grønland basar i 2019, I Tøyengata i 2014. Jeg møtte deg og Simon på legekontoret på Grønland i 2013, vi hadde samme fastlege også. Vi bodde i samme nabolag. Jeg i Tøyengata 40 c. Og dere på Enerhaugen. Vi var ikke venninner. Vi var motsetninger. Og medmennesker. Først og fremst mennesker.
På forskjellige steder i livet.
Vi gikk i samme klasse på videregående skole, tredje året. Du fikk alltid toppkarakterer, Marte. Du var så målbevisst. Læreren vår synes det var festlig å spørre meg først og så deg om hva vi fikk på prøver og eksamen. Vi synes selvsagt ikke at det var greit av læreren, vi så på hverandre hver gang - allierte oss. Uten ord.
I 1998 sa Magne, din far, dirigent i Bodø domkirkes ungdomskor. I Irland, vi var på turné der. Han sa at jeg hadde sjelen min på utsiden. Du Marte, så alltid sjelen min. Og jeg så deg... Nå hadde det vært helt fantastisk å snakke med deg. Kunne ønske vi skulle leve i evigheter. Beklager at jeg høres så umoden ut, men jeg vil skrive det sånn her. Litt hultertibulterti. Jeg takker deg, Marte, for at du er den du er. Og jeg takker faren din, Magne. Jeg takker broren din, Marcus og jeg takker Helga, moren din. Og jeg takker Halvor Hebbe, onkelen din.
Takk til dere ️ som har beriket livet mitt, ved å være til. I øyeblikket.
La oss være til, så lenge som mulig fremover nå...
Kjære Simon og Eivind. Det gjorde meg veldig trist å høre om Martes bortgang, Men jeg synes det er en fint at vi som kjente henne kan skrive våre minner, slik at du- Simon- kan lese nå, og når du blir eldre. Jeg bodde sammen med Marte i pluss/ minus et år. Jeg husker faktisk ikke hvor lenge vi bodde sammen, men du kan jo gå å se leiligheten vi bodde i, Sofienberg gata 79c, første etasje. Vinduet til Marte var det som gikk ut mot Tøyenparken, til høyre for inngangsdøra. Jeg tenker alltid på Marte når jeg går forbi der. (Jeg bor ikke der lengre, og både Marte og jeg flyttet ut da jeg solgte leiligheten for å bo i båt.) Men dette ble veldig praktisk! FOR det viktigste jeg skulle fortelle var da Marte og jeg bodde sammen var vi begge var single, og livet dreide seg ganske mye om fest, moro og gutter vi møtte/ skulle ha møtt/ ikke burde møtt osv. Vi hadde også mange fine samtaler om andre ting, Vi bodde jo sammen og vi delte hverdagen. Jeg husker Marte som morsom, klok, varm, glimt i øyet og mange festlige observasjoner og kommentarer. Jeg husker også veldig godt da Marte begynte å jobbe på Nordli og der jobbet det tydeligvis en fyr som var veldig interessant! Vi brukte mye tid på analysere Eivind, og om han var interessert osv. Det var en spennende tid både for Marte og meg :-) Og etterhvert begynte jo følelsene og boble og bruse- og det var duket for date! Med Eivind! Jeg husker også veldig godt da Marte kom hjem fra denne daten, og jeg forsto at her var det noe spesielt. Jeg ser henne fortsatt for meg da hun kom hjem, hun smilte SÅ LURT og var så glad. Ikke lenge etter dette flyttet vi begge ut, og det var koselig å høre at det BLE Marte og Eivind, og etterhvert ble det deg. Varm klem fra Gunhild
Kjære Simon
Jeg jobbet med din mor på SiO i mange år. Hun var en fantastisk dyktig og elsket psykolog. I tillegg til å være varm og omsorgsfull, var hun kunnskapsrik og klok. Hun tok alle pasienter på alvor og ga sitt beste for å kunne hjelpe dem. Hun lærte også oss andre om nyeste forskning og behandlingsteknikker. Hun elsket bøker og lånte gjerne ut dem hun anbefalte.
Det var utrolig fint å få jobbe med din mor. I tillegg til alt det ovennevnte hadde hun alltid et glimt i øyet. Hun var leken, rask i replikken og elsket situasjonshumor. Hun kunne være direkte i sin form, lo ofte varmt over ting som skjedde i sosiale settinger , men aldri uten respekt for den andre. Hun var opptatt av at alle rundt henne skulle ha det bra. Og hun turte å si ifra på en modig, ærlig og ren måte.
Din mor var klok, varm og morsom. Og over alt i verden elsket hun deg. Hun gledet seg til å komme hjem til deg og din pappa etter jobb. Og fortalte strålende om alt dere hadde gjort sammen. Om din pappas gode mat, om turer dere hadde gjort sammen og om telt dere hadde satt opp i stuen. Din mamma følte seg heldig for å ha møtt din far, og stolt over at de sammen hadde fått en så fin gutt. Det var ingen tvil om at hun var lykkelig sammen med dere.
Simon, din mor var utrolig fin. Og hun kommer til å bli savnet og varmt husket av mange, mange.
Annmari
Det er utrolig trist at Marte er død. Det er lenge siden jeg traff henne sist, mange år, men jeg traff henne tilfeldig ved Oslo S forrige gang jeg så henne. Jeg husker Marte fra studiet i Bergen. Hun var en jeg la merke til. Hun var flott, tilbaketrukket men likevel en som stod ut i mengden. Hun var pen på en sånn naturlig måte, uten at hun var helt klar over det selv, kunne det se ut som. Så, flere år etter studiet, kom Marte inn i Faggruppe for diabetespsykologi som er en gjeng psykologer som samles noen ganger i året og diskuterer psykologiske utfordringer ved diabetes. Marte hadde fått jobb på et diabetesteam. Jeg likte godt det faglige samarbeidet, men det jeg husker best er de personlige samtalene vi hadde i pauser, før og etter møtene og når jeg traff henne tilfeldig. Hun hadde sine helseutfordringer da med cortisolmangel, som på noen måter kan minne om diabetes type 1 som jeg har. Dette snakket vi mye om, våre egne personlige erfaringer og utfordringer med slike autoimmune sykdommer som få andre forstår seg på. Det er lett å si nå, men jeg mener virkelig at Marte var en jeg gjerne skulle hatt som større del av livet mitt. Det smerter meg at du Simon, har mistet din mor allerede. Jeg tror likevel at de årene du har fått med henne har vært svært gode og har rustet deg til å møte livet og det det har å by på. Det virker som du har en like flott og god far og det ser ut som det skal gå bra med dere to. Selv om mamman din er død, lever minnene om henne videre, genene hennes lever videre i deg og alle de hun har møtt på sin vei gjennom livet har ulike minner, opplevelser og tanker om henne som lever videre. Varme tanker til dere to som sitter igjen, jeg unner dere alt godt ️
Hei, jeg var kollega med Marte på Bup Jessheim. Først var jeg hennes veileder, men etterhvert ble hun en like god veileder og venn for meg. Jeg likte Marte så godt, vi pratet sammen på lange togturer hjem fra Jessheim. Vi fikk begge en gutt i 2012, og vi holdt kontakten etter at Marte begynte på å jobbe på SiO. Det var så kjekt å treffe deg også, Simon, du var veldig blid, og Marte var så stolt av deg! Marte holdt meg oppdatert med bilder av deg underveis, og det var så kjekt å høre at dere fant leilighet der Marte hadde lyst å bo.
Jeg kommer alltid til å huske Marte som skikkelig kul og snill, og jeg kommer til å tenke på henne og dere️
Hei Simon!
Nå vil jeg fortelle deg litt om den gode mammaen din, og hvordan jeg har opplevd og kjent henne gjennom nesten 20 år.
Marte og jeg møttes første gang i Aarhus i Danmark, da vi bodde der samtidig, jeg tror det var i 2002. Vi var begge to i starten av 20-åra, hun studerte psykologi og jeg gikk på musikkonservatoriet. Jeg husker at jeg syntes hun var skikkelig kul, smart, fascinerende, ja kanskje til og med litt mystisk - og utrolig pen. Heldigvis for meg fant vi tonen veldig fort, og vi fikk etterhvert fast møtested på Peter Wessel bodega (som er en erke-dansk pub) på Trøjborg i Aarhus. Der kjøpte vi hver vår «bajer», og så snakket vi resten av kvelden om mennesker, oppveksten vår, studiene, musikk, og ikke minst bøker, som vi begge to var veldig glade i. Vi hadde ofte ganske så filosofiske samtaler rundt disse temaene:-) Og når det ikke kunne bli mer høytravende, kom Marte alltid med en morsom og gjerne selvironisk kommentar, så vi lo og så oss selv utenfra :-) De vittige bemerkningene og glimtet i øyet var noe hun mestret til perfeksjon! Dessuten hadde hun en sjelden evne til både å lytte og forstå på et dypere plan. En ganske så god kombinasjon av egenskaper!
Senere flyttet Marte tilbake til Norge og fortsatte studiene der, mens jeg flyttet til København. Men det gode vennskapet vårt fortsatte, og en dag fortalte Marte at hun hadde møtt en kjekk fyr. Nemlig han som etterhvert skulle bli pappaen din:-) Jeg er ganske sikker på at de jobbet sammen på bokhandel (Eivind, her må du rette meg hvis jeg husker feil), jeg tenkte ihvertfall at det lovet godt at han også var interessert i bøker, akkurat som Marte. Etterhvert kom de sammen på besøk til oss i København, og jeg husker godt at de var veldig veldig forelska:-) Vi var visst ute i byen én kveld, men egentlig tror jeg at de hadde det aller best hjemme i hverandres armkrok. Og så var det tydelig at de hadde mange flere ting til felles, ikke minst humoren! De lo godt av hverandres morsomme kommentarer:-)
Siden har vi hatt fornøyelsen av å være sammen begge familiene flere ganger. Å se Marte og deg sammen, Simon, var så fint. Hun hadde en fantastisk og smittende ro, og jeg la alltid merke til at dere hadde en utrolig fin og respektfull måte å være med hverandre på. Hennes kjærlighet til deg var og er uendelig <3
Kjære Marte, takk for at du var en fantastisk venninne. Jeg savner deg allerede noe fryktelig. Du vil være med meg i hjertet for alltid.
Kjære Marte, Eivind og Simon
Jeg kjenner dere ikke, men jeg vil takke for at jeg fikk synge i kirka da Marte og Eivind gifta seg. Det var en sterk opplevelse som jeg aldri vil glemme, så intenst full av kjærlighet - og trass. For noen fine folk dere er. Ta godt vare på minnene. Og framtiden️!
Dear Marte, I only met you for a week last year on our yoga retreat, but you left a deep impression on me with your kindness and gentle emotionally highly intelligent manner and also that twinkle in your eyes, I think when you meet a star you know it even if the contact was just brief xx rest well, your son Simon is beautiful and I can understand why you and mum mentioned him often
Hei Simon! Selv om vi har bodd på hver vår kant av landet, og kanskje bare sett hverandre et par ganger i året, har jeg alltid følt at dere tre har vært familie for meg. Vi har vi hatt noen fine opphold sammen, både i deres første leilighet på Enerhaugen, Soltun til morfar Magne, Nøtterøy hos Mimmi og Lille-Tøyen. Jeg husker godt den nyttårsaften på Enerhaugen da du var fem måneder gammel, helst ikke ville sove når og trivdes godt på fanget til mamma ved kjøkkenvinduet. Mamman din var litt bekymret for at noen skulle få vite at du hadde vært oppe så seint
Marte var flink til å finne gaver. Jeg ser for meg at hun tenkte grundig gjennom hva som kunne passe, eller fikk innskytelser som stemte godt med hvem personen var eller kunne trenge. Jeg husker at jeg hadde ganske langt hår for mange år siden. Da ga hun meg en gul kam til bursdagen min, og sa hun hadde sett den i en butikk og tenkt på det lange håret mitt. Jeg har faktisk brukt den hver dag siden. Sist jul fikk jeg et ark med mange frøpakker limt på, og hver pakke hadde navnet på planten skrevet pent på - alt fra tomater til palettblad. Det var sikkert noe mamman din hygget seg med å ordne til. Det virket som om hun var flink til å ha prosjekter de årene hun ikke kunne være i ordinær jobb, og jeg tror Marte kan være et forbilde for alle som trenger å være sterke og tøffe når de opplever motgang. Måten hun taklet sykdommen på viser at interesser, familie og det vanlige hverdagslivet kan gi livet mening og glede også når man vet at tiden man har igjen er mer begrenset enn den kunne vært. Det var i alle fall sånn jeg opplevde dere tre - som en gjeng som fant glede i det meste dere gjorde sammen. Jeg har vel heller aldri opplevd en kjernefamilie som har benket seg foran tvn på samme måten som dere gjorde da dere skulle se Lego Masters, og vært like fascinert av det alle sammen Dere visste også å nyte lange helge- og feriemorgener sammen, med kaffe, epledrikk, frokost og boklesing i senga.
De siste årene til Marte hadde vi en felles interesse i planter, og kunne snakke en del om det da vi traff hverandre. Hun ble veldig flink med all slags planter på kort tid, og hadde nok stor glede av dem i tiden hun var syk. I år sådde jeg tomatfrø fra henne - jeg gleder meg til å se om det kommer tomater. I så fall, skal jeg sende en takk til Marte️
Når jeg ser for meg Marte, er det første bildet som dukker opp i hodet mitt alltid på plenen mellom blokkene på Enerhaugen - mellom E5 der dere bodde og E3 hvor vi bodde. Marte med et stort smil, og Simon løpende på plenen sammen med gutten vår Jo.
Jeg og Marte ble venner da du var inni magen, Simon. Jeg ventet også på en gutt som skulle komme et drøyt halvår senere, og da vi innså at vi kom til å få barn i samme alder, gikk vi inn for å bli bedre kjent. Vi hadde så mye å snakke om! Det ble et godt vennskap, og jeg føler vi opplevde masse sammen selv om det ikke fikk vare så lenge. Og det var jo ekstra fint at du og Jo ble venner, og pappaene Eivind og Eirik også ble det! På Enerhaugen hadde vi noen fantastiske år sammen - og mye av tiden ble tilbrakt på plenen, balkongene eller kjøkkenbordene - med den fantastiske utsikten over Oslo. Og vi dro på turer sammen - dere hadde alltid noen gode tips. Svartskog er en av dem - det er fortsatt et favorittsted.
Siden du kom til verden litt før Jo, hadde Marte gode råd å komme med hver gang jeg lurte på hvordan babyer fungerte. Marte lyttet og brydde seg. Hun var av den typen som kunne komme tilbake etter en tid var gått, med gode innspill fordi hun hadde tenkt og undersøkt i mellomtiden. Jeg har fortsatt en bok i hylla jeg fikk låne av Marte med råd til hvordan man kan bli bedre foreldre. Jeg tror ikke hun ville ha den tilbake - hun var allerede en så fabelaktig og klok mamma at hun ikke trengte den.
Marte var et mamma-forbilde for meg, og du kan være utrolig stolt av henne, Simon.
Kjære Simon
Jeg var heldig og ble kjent med mammaen din gjennom pappa. Jeg husker første gang Eivind fortalte om henne. Han virket hodestups forelsket og fortalte oppglødd om den fantastiske kvinnen han hadde truffet som var både smart og vakker. Jeg hadde aldri sett han sånn før, ingen andre hadde imponert han slik som hun gjorde. Da jeg først traff Marte selv, skjønte jeg hvorfor han var blitt så sjarmert. Jeg opplevde henne som utrolig lett å like; varm, interessert, reflektert og lett å prate med. Samtidig viste hun seg å ha en styrke og målrettethet som lå litt skjult bak hennes milde ytre.
Det er ikke sikkert Eivind vil være enig med meg, men jeg opplevde at han fant en annen ro og at noe falt på plass etter å ha blitt kjent med Marte, og at det gjorde han godt. Jeg tror det var på grunn av henne og det sterke forholdet deres, og du er det fineste beviset på det.
Kjære Simon. Jeg rakk bare å treffe mammaen din en gang. Vi var så heldige at din pappa, min fetter, skulle være toastmaster i vårt bryllup for 11 år siden. Han hadde stolt med seg mammaen din til vestlandet, sånn at alle vi i familien skulle bli kjent med henne. Jeg husker hvordan de to virket så forelsket, oppmerksomme på hverandre og trygge. Marte var med på forberedelsene kvelden før bryllupet og selv om vi ikke kjente hverandre fra før, så var alt så naturlig likevel. Marte fortalte engasjert om jobben som psykolog og selv var jeg midt i psykologstudiet, og jeg har enda ikke glemt hvordan hun formidlet arbeidsgleden på en slik måte at jeg virkelig gledet meg til å komme i gang selv. Når bryllupshelgen var over, ble vi enige om at vi måtte bli ordentlig kjent ved en annen anledning. Boende på hver vår side av landet, så ble det ikke sånn. Når sykdommen rammet så har vi fulgt godt med via din farmor. Vi har heiet, håpt og følt med dere. Savnet vil utvilsomt bli stort, men jeg håper det også blir god plass for de fine minnene.
Kjære Simon!
Mammaen din tok meg med storm!
Hvis jeg ikke husker feil var det høsten 2007. Else Sofie og jeg kjente hverandre fra før og hadde akkurat blitt kjent med Nina og Kristin på en etterutdanning i gruppeterapi. Vi er nemlig alle psykologer akkurat som mamma. Vi var i slutten av 20 årene, og det vi likte best var å ha dype samtaler om følelser og feste/danse til langt på natt. Vi hadde alle akkurat begynt å jobbe og noen kjøpt egne leiligheter, alle i samme område. Uansett, tilbake til kvelden da jeg møtte mamma for første gang. Vi andre satt på kjøkkenet i Kristin sin nye leilighet på Carl Berner og Marte kom litt senere enn oss andre. Hun entret rommet, kul og mystisk, med sotede øyne, det var hennes varemerke på den tiden. Jeg tenkte at hun lignet på popsangeren Bertine Zetlitz, bare enda flottere. Ikke bare var Marte kul, mystisk og hyggelig på samme tid, men jeg forstod raskt at hun var klokere og smartere enn de fleste. Hun vil jeg bli venn med tenkte jeg umiddelbart og heldigvis tenkte vel hun det samme. Vi hadde fantastiske kvelder hvor vil alltid drakk sprudlevin og snakket om våre dypeste hemmeligheter, oppvekst og forhold. Vi hadde det så fint sammen at vi døpte gjengen vår, sorgenfri pigene (skrevet på dansk siden vi alle hadde studert i Danmark).
Vi ble gravide på samme tid, Marte og jeg. Du kom først og så datteren min Vilma noen måneder etter. Når dere var babyer bodde vi rett i nærheten av hverandre, dere på Enerhaugen og jeg med min familie på Vålerenga. Vi trillet rundt i nabolaget og snakket mye om hvor stort og fantastisk det var å endelig bli mamma. Marte var en nydelig mamma som elsket deg fra første stund. Du var ingen sovebaby og gråt ganske mye de første månedene, men mamma satt tålmodig på en bozoball og rugget deg i søvn. Selvom det ikke ble like ofte passet vi på, sorgenfri pigene, å holde på våre kvelder med god mat og samtaler. Dette gjorde vi helt fram til jeg så Marte for siste gang, på en tyrkisk restaurant på Tøyen, 9 mars 2020. Hun vil alltid leve med meg og sorgenfri pigene videre, vi lovet henne å fortsette med våre treff, der skal vi skåle med og for henne hver bidige gang - hun vil for alltid være vårt æresmedlem️ Kjære, kjære Simon! Du var det kjæreste på denne jord for Marte, hun var så stolt av deg og hun vil for alltid være med deg i ditt hjerte!
Varme klemmer fra Karine
Hei Simon. Nå skal jeg fortelle deg en liten historie om hvordan jeg og din mamma møttes. Du kan sikkert tenke deg at det å begynne på en ny skole kan være litt skummelt Det syntes ihvertfall jeg, selv om jeg var ungdom og stor. Jeg kjente ingen i klassen min og skolen var stor. Men det som var så fint var at jeg møtte Marte. Hun tok imot meg, snakket med meg og fikk til og med overtalt meg til å prøvesynge i et kor der din morfar Magne var dirigent. Også begynte jeg å jobbe som ekstrahjelp på samme butikk som Marte, i en bokhandel som het Odds Interbok. Jeg og Marte snakket mye, om alt. Marte var god i alle fag, det var ikke jeg. Hun hjalp meg masse, og jeg hjalp henne litt i gym. Marte var god, jeg stolte på henne bestandig, og veldig rolig og snill var hun også. Jeg kan tenke meg at hun var en helt super og nydelig mamma for deg! Simon jeg tenker på deg og alle i familien din nå. Mange, varme klemmer fra meg.
Jeg husker jeg var og spiste middag hos dere sommeren 2019, og vi satt rundt middagsbordet og pratet om fotball. Du syns det var veldig rart at de proffe kunne klare å bomme på mål under straffespark - de var jo tross alt proffe!! Så da forklarte Tante Marte (Mamma) deg hvordan stress kan påvirke selv de aller aller beste fotballspillerne til å gjøre feil på ting de egentlig kan veldig godt. Det virket alltid som mamma var opptatt av å forklare deg hvordan hjernen vår fungerte, noe jeg syns er en fantastisk ting <3
Vakre snille Marte! Jeg kjente Marte i barndommen da vi danset sammen på danseskolen til min mamma i Bodø da vi var småjenter. Jeg var 3 år yngre enn Marte og ville henge med de litt eldre jentene, og selv om jeg sikkert var litt irriterende så husker jeg at Marte alltid var snill med meg og tok vare på meg og flettet håret mitt. Så mange mange år senere møter jeg plutselig Marte på Lille Tøyen hvor vi bodde og dere akkurat hadde flyttet til. Det var som å prate med en venninne jeg hadde hatt hele livet. Marte var åpen, morsom og veldig opptatt av andre. Hun lyste opp når hun pratet om gutta sine og hun var veldig opptatt av meg og mine barn. Det tok flere samtaler På Lille Tøyen før hun fortalte meg hva hun gikk gjennom, sterke Marte. Førr ei dame! Hun var like vakker på innsiden som på utsiden og jeg er så glad for at våre veier møttes igjen. Takk for dansen Marte! Varme tanker til hele familien din
Kjære Simon. Jeg kjente ikke Marte. Likevel kjente jeg henne godt. Gjennom farmor Oddfrid fikk jeg del i din mammas styrke, varme, humor, klokskap, omsorg, tålmodighet, kjærlighet. Hennes kjærlighet til deg. Fra hun gledet seg til at du skulle komme til verden, da du ble født, mens hun var frisk, gjennom årene med sykdom.
Din mamma var en fighter. Fra sidelinjen fulgte jeg hennes grenseløse utholdenhet, evnen til å ta inn virkeligheten. Til å slåss for livet, samtidig akseptere grensene hun ikke rådde over. Til å holde fast ved det viktige, fordi hun visste at hun måtte slippe taket.
Det viktigste av det viktige var deg. Simon. Å miste sin mamma er brutalt. Godt, da, at du har hatt den aller beste mammaen. Og at du har henne i hjertet ditt resten av livet.
Marte jobbet i mange år hos oss i Odds Bokhandel!/ Odds Internok. Hun var super å jobbe sammen med. Alltid blid og veldig imøtekommende både for oss arbeidskolleger og kundene. Veldig trasig at hun har gått bort i så ung alder, Det er en tung tid både for Simon og resten av familien. Vi tenker på dere!
Hei Simon, jeg studerte psykologi i Århus samtidig som mamman din Simon. Etter det har vi ikke hatt så mye kontakt- men jeg husker henne skikkelig godt. Fordi hun var et sånt menneske man husker, også var hun smart og klok- og veldig hyggelig og varm. Hun fikk meg til å føle meg bra og morsom når jeg var sammen med henne. Dessuten var hun samvittighetsfull og nøye i faget sitt, det beundra jeg. Så selv om jeg ikke har sett henne på mange år, ble jeg veldig lei meg da jeg så at hun ikke lever lenger. For verden trenger sånne som henne.
Marte var ei super dame å jobbe med. Hun jobbet med meg på Odds bokhandel i Bodø . Var alltid smilende og glad. Mange år siden jeg har snakket med Marte, men en ting er sikkert ...Himmelen har fått en nydelig stjerne
Jeg var heldig og fikk møte den fine mammaen din noen ganger på fest og konserter. Jeg husker spesielt godt en gang jeg møtte henne i operaen. Hun var der sammen med pappaen din og jeg med datteren min Eva som er litt yngre enn deg. Mange voksne snakker til eller om barn men Marte snakket med Eva. De to stod og ramset opp alt som hadde skjedd i første akt. Det får meg til å tenke at selv om du ikke fikk ha mammaen din så lenge, så tror jeg likevel at dere to har hatt mange, mange fine samtaler.
Hei! Takk for fine stunder i Nordstrandveien Marte <3
Marte! Du er først og fremst den helt perfekte blandingen av morsom og avslappa å henge med. Jeg gleder meg alltid til å prate med deg. Humoren din er smart. Selv om det er alvor er det skrå blikk. Du vandrer elegant fra seriøse tema innom kunst og kultur og til metafilosofering om andre mennesker. Av alt det praktiske man kan prate om, så prater du om nøyaktig de praktiske tingene jeg liker å prate om. Jeg lærer så mye av deg. Så utrolig mye. Du snakker om ting på en engasjert måte, du lærer bort uten å være belærende. Du er en mester til å ta vare på andre mennesker, du bygger oss sterke fordi du gjennom gode samtaler gir oss verktøy til å reflektere. Så er du rampete, det liker jeg godt. At du ved første øyekast kan se ut som en veldig pen og snill pike. Noe du også for så vidt er, men du er også flink til å vise fingeren på en mental måte. Til alt vi ikke trenger å akseptere.
Jeg er veldig glad i deg, Marte!
Hei Simon! Jeg studerte med din pappa i Paris. Ikke lenge etter vi flyttet tilbake til Oslo fortalte han meg at han hadde møtt en dame som var bedre enn han fortjente. Det er sånn man sier når man er superforelska og siden faren din også er en veldig likandes type, så bare smilte jeg og tenkte at det var vel ikke mulig. Men så møtte jeg Marte, og hun VAR bedre enn han fortjente! Hun var smart, smellvakker og superhyggelig, og skikkelig forelska i faren din tilbake! De satt nesten oppå hverandre og kniste hele tiden, som om de holdt på en skikkelig fin hemmelighet! Skikkelig heldige var de, som fant hverandre, og som fikk deg.
Hei, jeg gikk på spesialiseringskurs med Marte. Jeg husker henne som en person det var lett å snakke med og lett å like. Hun var varm, morsom og klok og så synes jeg hun alltid var så tøff. En person man kunne beundre litt. Klem fra Siv
Klem Siv
Jeg studerte psykologi med Marte i Bergen. Husker henne som utrolig flott, alltid så fint kledd. Og hyggelig, en sånn person som det var så utrolig godt å snakke med ️
Hei Simon, og selvfølgelig Simons pappa. Din mamma var min veileder en gang i tiden, og skulle lære meg å bli god psykolog. Selv var hun en veldig dyktig, varm og klok psykolog, og jeg var heldig som fikk henne som lærer. Hun snakket mye om deg, og var veldig stolt av sin sønn. Jeg forstår at savnet dere får etter henne blir stort. Hun var så skikkelig bra menneske! Vit at det er mange som tenker på dere. Jeg sender dere de varmeste tankene jeg har! Med vennlig hilsen Meline
Kære Eivind og Simon, mange kærlige hilsner og tanker fra en stor flok mennesker fra Vestbirk højskole, som tænker på og mindes Marte i disse dage.