Som foreldre var vi både imponert og stolte av det Tine klarte i musikkens verden. Og vi var minst like stolte og glade over hva hun var for oss i dagliglivet og hva hun utrettet som lærer. Og det var jo i skolen hun fant sin livsoppgave, i 30 år faktisk. Hun var vel ikke den helt typiske lærer , sånn som vi forestiller oss. Ikke noen Bård skulemeistar eller "frøken". Hun brant ikke for noe spesielt fag, det måtte i så fall være norsk, og hun forsvarte ikke skolen i ett og alt. Kanskje så hun adskillig i skolesystemet som ikke var helt topp. Hun var helt sikkert en rimelig god pedagog, men det som gjorde henne så spesiell , var at hun s å , virkelig s å , den enkelte elev . Og særlig de som hadde det vanskelig, både hjemme og på skolen. Vi kunne sitte i telefonen mellom Halden og Mandal, og Tine kunne fortelle engasjert og begeistret i en halvtime om, kanskje bare e'n elev, som hun hadde hjulpet til en bedre skolehverdag. Og vi har sett rørende hilsener som Tine har fått tilbake fra disse elevene, og som for Tine nok var den beste belønning hun kunne få.
Og Tine kunne også være tøff når det trengtes, og det kan jo skje i ungdomsskolen. Hun kunne gå i mellom når de største slåsskjempene barket sammen i skolegården. Sånne episoder gjorde at det ikke var flaut for hennes egne sønner at moren var lærer på skolen.
Tine hadde et stort og varmt hjerte. Og da det kom en gruppe afghanske gutter i 14-15 årsalderen til Halden og skulle innpasses i vårt miljø, var det naturlig for Tine å ta ansvar. Det var gutter som hadde mistet alle sine nærmeste, og i hvert fall for noens vedkommende , hadde gått fra Afghanistan på sine egne ben. Tine ble nærmest som en ny mor for dem, og jeg har selv sett hvordan de blomstret opp av den omsorgen de fikk i Halden. De vil nok etterhvert tilhøre den gruppen som betegnes som "oktoberbarn" og som til Tines store sorg og fortvilelse kan risikere å bli sendt tilbake til en forferdelig tilværelse. Dette var nok mye av bakgrunnen for at Tine ønsket at minnegaver kunne komme asylsøker-organisasjonen NOAS til gode.
Samme omtanke ble oss i familien til del. Var det antydning til misstemning var Tine på pletten for å streite den ut. Før hun ble syk tenkte hun alvorlig på å skifte over til sosialt arbeide, barnevernet lå henne særlig på hjerte. Men så gikk det ikke slik. Skolen , og kanskje barnevernet mistet en topp engasjert kraft.
Vi sørger nå, men vi sitter igjen med et berg av gode minner. Vi vil huske en omsorgsfull godjente som prøvde å skjule det verste for oss andre da hun ble syk, og for å være ufattelig modig da hun selv visste at det bar mot slutten.
Takk for alt, kjære Anne Cathrine!
Mamma og pappa.
Kjære Tine. Takk for at jeg ble kjent med deg❤️. Kunnnskapsrik og omsorgsfull, du satte alltid andre før deg selv..Hvil i fred❤️
Gode tanker til familien som har mistet en kjær mamma, datter og venn.
Hvil i fred kjære Anne Cathrine
Er det noe jeg savner fra ungdomsskolen så er det timene med deg, Tine❤️ Du var virkelig en gledesspreder. Du tok klassen med en klype salt(bra jobbet!!), lo med oss , og støttet oss uansett hva det måtte være. Takk for du du var der for meg og trodde på meg når ingen andre gjorde!❤️
Disse gode minnene vil jeg aldri glemme.
Håper du har det bra der du er nå!❤️
Hvil i fred❤️
Takk, kjære Tine, for alle gode minnerTakk for den du var og for din fine måte å møte mennesker og spesielt elever på. Jeg er glad for å ha fått samarbeide med deg i mange år.
Takk for sangen du gav oss i så mange sammenhenger, og takk for CD-ene du gav meg. Nå fyller jeg hjemmet mitt med din sang og minnes.
Hvil i fred.
Husker deg så godt fra da jeg begynte på ungdomsskolen, og du tok oss inn i varmen med en gang! Du hadde humoren i deg, og du var så utrolig snill, men rettferdig! Jeg lærte mye av deg Tine, og jeg elsket og ha deg som lærer. Sang som en engel gjorde du også. Veldig trist og høre at du nå ikke er blant oss lenger, men skal ta vare på de gode minnene jeg har fra deg❤
Hvil i fred
Noen mennesker tror man virkelig er udødelige,og dette er helt utenkelig når man har opplevd et helt liv sammen fra da man var små fem år og møttes i gata der man bodde. Og den ene var full av rampestreker og man lærte å kaste vannfylte ballonger fra 4. etasje og rope: Alt det gode kommer ovenfra, helt til gårdeieren kom og ringte på døra og vi flyktet gjennom bakgården og hjem til oss i naboblokka. Det var alltid stas å være hjemme hos Tine. Vi bakte Solkake, noe som resulterte i en mild brann på kjøkkengulvet, det var alltid "kaffe" i stua etter middag og det var da engang Tine formidlet at når hun ble stor skulle hun bli noe som begynte på S! Mammaen håpet nok at svaret skulle være sykepleier men jentungen var ikke dér da hun ivrig utbrøt at det var Sjoskedame hun skulle bli :-). Tine var et halvt år eldre enn meg og på den tiden var det veldig moderne å bli testet for å se om man var skoleklar året før man egentlig skulle begynne. og jeg husker enda min skuffelse og sorg over at Tine hadde bestått prøven som betød at vi ikke skulle begynne på samme klassetrinn. Etter som vi vokste opp var det noen år vi ikke traff hverandre men da det skjedde gikk kverna om alt som opptok oss når vi endelig møttes.Jeg kunne ha skrevet en roman, eller i hvert fall en novelle om alle opplevelsene jeg har hatt med Tine. Hun har alltid vært der når jeg har trengt noen og da vi snakket sammen rett før jul hvor lungen hennes hadde kollapset sier hun: Jeg tror at jeg klarer dette fordi jeg har et lyst sinn og nå går det nok bedre, etterfulgt av en smiley :-). Og etter å ha sagt det var hun opptatt av meg og mitt helbred. Noen mennesker er udødelige og Tine var en av dem. Det er ikke til å forestille seg at hun ikke finnes blant oss lenger, hver dag var det spor av henne på facebook og hun var alltid til stede i hverdagen og livet. Sov godt, Tinemor, du vil bli savnet av så mange <3.
Kjære Tine, det har vært både godt og vondt å følge deg gjennom de siste 18 månedene. Godt å fnise og minnes morsomme ting- vondt å se at du var så plaget. Jeg er glad for at du aldri var alene de siste dagene og at du ble overøst med klemmer og kjærlighetserklæringer. Vil aldri glemme at vi opplevde du faktisk sovnet stille inn med vakker musikk, at du ble holdt i hånden og det var ingen tegn til smerter eller angst. En stor og varm klem til deg fra meg ❤️
Takk for fine minner
Beste hilsen
Milla, Juni, Simen og Hanne Lene
Takk for alt, kjære Tine.
Liz Tove og Roy