Bjørg Evelyn Holt

Kjære farmor

Kjære farmor jeg savner deg veldig mye tusen takk for i år vi har hatt hyggelig år sammen på skovheim sammen med deg hilsen

Kjære tante Bjørg; Jeg er litt usikker på hvordan St.Peter har det akkurat nå. Jeg kan se for meg hvordan den gjensynsgleden er når du nå kommer frem til Palma, Gunvald, Odd og Randi. Så mye humor, latter og gælne sprell. Men etter hvert vil han lære at alt dette er spunnet sammen av kjærlighet og omtanke. Aldri ett vondt ord, men nøye gjennomtenkte ord og handlinger for å trygge tilværelsen for alle de du har rundt deg akkurat slik som jeg husker deg. Klem fra Thorleif

Kjære tante Bjørg! Vi har ikke hatt så mye kontakt på mange år, men allikevel har jeg mange gode fine minner fra deg, særlig fra ungdomstiden, du var alltid like blid og imøtekommende, hadde alltid tid til å lytte, selvom kontakten ble mindre etterhvert da jeg fikk min egen familie osv, så er minnene jeg har fra vi vokste opp sterke og trygge, takker for at nettopp du har hatt en stor betydning i min oppvekst , du er den siste ut i din generasjon, nå er det vår tur, livet er rart. Sov godt tante Bjørg, jeg har deg gjemt i mitt hjerte

Kjære mormor! Det var jo ikke meningen at det skulle være slik vi skulle møtes i sommer. Markus og jeg skulle stå nedenfor å vinke til deg. Men sånn ble det ikke. I stedetfor for å kunne enten vinke eller det beste å gi deg en klem så vet jeg at nå blir det siste gang jeg får være med deg. Du og jeg mormor har alltid hatt et sterkt og spesielt bånd. Mine aller første minner er med deg. Det var liksom bare deg og meg. I minnene mine så gjorde du alt for jeg skulle ha det bra som liten. Du lagde til og tomatsuppe til frokost for at det ville jeg ha. Du gjorde det med den største selvfølge. Og minnene bare strømmer på. Alle steder vi har vært, alle stedene du har bodd og alt du har vært med på med meg for å støtte mine interesser. For meg er du den perfekte mormor. Etter hvert som jeg ble større så ble kontakten naturlig litt mindre. Men prøvde så godt å ringe for å høre hvordan det gikk med deg. Og de siste årene merket jeg at helsen din forverret seg. Ikke alltid du orket å prate så lenge. Men uansett godt å høre den gode, varme stemmen din. Deg jeg alltid ringte når jeg trengte råd om noe matgreier. Etter hvert som jeg ble eldre fikk jeg barn og du ble oldemor for for første gang. Og det ble flere oldebarn etter hvert. Og selv om formen din ikke var helt god, så har ikke det hindret deg i å reise i dåpen. Uansett hvor i landet, enten nord, vest eller i øst. Jeg syntes du var sprek til tross for litt sykdom her og der. Så, kjære mormor. Jeg vet du er med meg, og følger med på oss. Det å aldri skal få se deg eller høre stemmen din igjen gjør så ufattelig vondt. Men det skal gå bra, jeg skal passe på alle våre gode minner du og jeg har. Jeg skal aldri glemme deg. Du og jeg mormor, du og jeg. Sov godt