Marte Holte Hanssen

Gratulerer med dagen din i dag, Marte! Augustbarn! Den første sesongen etter vi hadde fått parsellhage på Enerhaugen var vi ofte innom parsellkassene våre og fulgte med på det som vokste. En av disse dagene vi var innom satte vi oss ned i hagen og drakk smoothie som du hadde laget sammen med Simon. Pelle var baby og hadde veldig vondt i magen. Du viste meg noen triks du hadde brukt på Simon for å lidre smerter. Pelle lå på et pledd mellom oss, og du strøk han på magen. Vi hang der en stund før vi pakka sammen før jeg ble med for å hente Simon i bhg, som fikk smoothieis når han kom hjem til plena mellom blokkene. Rød smoothe stappfull av bær.

Idag skulle du blitt 42 år. Tenker på den flotte personen du var, som lever videre i minnene våre. Vi snakker fortsatt om deg hver gang vi møtes, og jeg bare vet at du har det bra der du er. Klemmer

Kjære Simon. Jeg var pasient hos mammaen din for mange år siden da jeg selv skulle bli mor for første gang og var student på Blindern tidlig 2010-tallet. Jeg visste hun ble syk da jeg hadde gått hos henne noen år, og selv om det nå er seks år siden jeg avsluttet behandling hos henne, tenkte jeg på henne i dag og måtte Google for å se om det stod noe om hvordan det gikk med henne. Det er med stor sorg jeg leser at hun har gått bort. Litt tidligere i dag snakket fortalte jeg en annen om denne helt spesielle Marte jeg møtte på SiO for en del år siden. Marte reddet nemlig meg fra å bli veldig syk og fikk meg til å tro på at jeg også kunne få til ting og at livet kunne bli bedre. Hun var den første til å nå gjennom til meg, og vi fikk en veldig fin og varm relasjon i terapirommet. Vi gråt begge da jeg hadde hatt siste time hos henne og jeg kjøpte en bitteliten plante til henne som en symbolsk takk. Hun sa hun ofte drepte planter, men jeg sa at da måtte hun huske på at hun hadde reddet mitt liv og reddet min mann og vårt barn fra tragedie. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk låne henne de timene jeg fikk gå hos henne. Hun var absolutt veldig privat med pasientene sine, men jeg fikk vite at hun hadde deg, og jeg vet hun var enormt stolt over å få være mammaen din. Når hun sa hun skulle hjem og hente deg, lyste hun opp som en sol. Mammaen din var en vidunderlig menneske å få treffe i dette livet, hun var klok, morsom, varm og ærlig, og en spesielt dyktig psykolog - one of a kind. Kondolerer, sender deg varme tanker selv om vi aldri har møttes og kanskje aldri vil det heller. Vit at din mamma spredte mye godt i livet hun fikk.

Tenker på deg.

Kjære Simon Din mamma begynte i min klasse på kirkhaugen ungdomsskole. Hun var litt mystisk syns jeg og hun gikk stort sett alltid i sorte jeans og skjorte. Hun satt bak meg og pleide å erte meg for min dårlige musikk smak. Jeg kan takke henne for mange fine musikk opplevelser, som jeg nok aldri hadde gitt en sjanse om hun ikke hadde foreslått det. Etter ungdomsskolen gikk vi på hver vår nye videregående skole og hadde ikke så mye kontakt. Derfor var det ekstra hyggelig å møte henne på Nordli bokhandel i Oslo mange år senere. Hun husket meg fra ungdomsskolen og tok seg tid til en kort prat om psykolog studier og livet hun nå hadde i Oslo. Idag hørte jeg en sangen metropolis med bandet seigmen og tenkte på Marte. Jeg føler med deg i sorgen. ️

Kjære Simon. Jeg møtte mammaen din, fordi hun begynte å jobbe med meg i SiO. Jeg likte henne veldig godt fra første stund. Hun var en fantastisk fin person som det var så lett å like og bli glad i. Veldig åpen, blid og hadde god humor! Vi delte også mye faglig sett, Hun var en dyktig psykolog. Jeg synes det er forferdelig sørgelig at du har mistet din kjære mamma. Hvil i fred, kjære gode Marte.

Kjære Marte! Tenk at du skulle fylt 40 år idag. Det er så ubegripelig urettferdig at du ikke fikk ha et fullt og langt liv, det tenker jeg på hver dag. Du skulle få vært den kloke, kule, varme, morsomme, stilige tanta og svigerinna vår så mye lenger. Jeg er så glad for at du fikk oppleve å bli tanta til Eskil. Vi skal fortelle han alt om deg når han blir større Du var så glad for at Simon fikk en fetter, de har mye glede av hverandre, det varmer sånn Vi skal gjøre det vi kan for at de skal ha et nært forhold. Jeg har så mye jeg ville spurt deg til råds om, både om morsrollen og i yrkeslivet. Det snakket vi en del om, og du hadde alltid så mange kloke tanker og innspill. Takk for at du alltid hørte på med tålmodighet. Er så takknemlig for at jeg fikk sagt noen siste ord til deg når du lå innlagt på Lovisenberg. Helt utrolig at du orket å svare på meldinger da, men sånn var du. Full av styrke, og så alltid flott ut, uansett hvor syk du var. Hadde du vært her idag hadde du sikkert pynta deg og gått og spist god kvalitetsmat med Eivind, som du var så glad i. Vi tenker på deg hver dag. Håper du hviler godt der du er, Marte!

/Users/ElseSofie/Desktop/happuse avode.jpeg

Det er rart hva det er som fester seg, og hvordan steder, ting og personer blir tillagt ny verdi gjennom opplevelser vi har med andre. Jeg kommer alltid til å tenke på Marte når jeg er på steder som parken på St.Hanshaugen, på Tøyen torg, på Hovedøya eller Kampen bistro - de fine møtene! Jeg vil også tenke på Marte når jeg hører Tina Dicos musikk, Dico var forresten Martes nabo i Aarhus fortalte hun meg. Jeg har også allerede erfart at jeg tenker på Marte med et smil hver gang tidligere landslagsspiller i håndball og nå hjelpetrener på landslaget Børge Lund dukker opp i media. Ellers er jo ikke sport akkurat det jeg forbinder moren din mest med, Tror faktisk ikke jeg hørte henne nevne sport med et ord før hun fortalte at du var veldig glad i å spille fotball. Like fult gjorde det tydeligvis så uslettelig innrykk på en tidligere håndballspiller som meg da Marte en gang fortalte at selveste Børge Lund hadde vært forelsket i henne i tenårene.. Marte var en gave av en venn som jeg er utrolig takknemlig for at jeg ble kjent med. Hun kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt og hun lever videre gjennom deg og meg og alle som kjente henne. Varme klemmer fra Else Sofie

Kjære Simon Visste du at mammaen din var en Sorgenfri! Marte, Nina, Kristin, Karine og jeg var alle ganske ferske psykologer som i tur og orden flyttet tilbake til Norge og Oslo, etter studier i Danmark. Vi fablet om å starte vårt eget psykologfelleskap - Sorgenfri. Det ble ikke noen klinikk, men det ble lange kvelder med god mat, god drikke, latter, alvor, fag og fjas. Martes tilstedeværelse var alltid veldig merkbar, selv om hun ikke gjorde noe for å stikke seg frem. Når jeg tenker på henne er varme, raushet, nærvær og lune humor noe av det som først dukker opp. Hun hadde en egen evne til å skape god stemning rundt seg og få andre til å føle seg inkludert og sett. Hvis jeg ikke husker helt feil møtte jeg Marte første gang på St.Hanshaugen en sommerettermiddag, sammen med de andre sorgenfripigerne. Det at jeg blir litt usikker på om det var første gang tenker jeg nok handler endel om måten hennes å være på, som gjorde at jeg straks slappet av i hennes selskap og at det føltes så naturlig å snakke med henne om alt og ingenting, Marte og Nina var de første av oss som ble gravide. Marte gledet seg sånn til du skulle komme! Og så kom du og da hadde hun flokken sin - gutta sine! Jeg kan høre den fine, myke, litt hese latteren hennes når hun snakket om alt du og dere fant på.

Kjære Simon! Jeg var så heldig å bli kjent med mamma på grunn av deg! Du og Edvard møtte hverandre i Bellevue barnehage som ligger i Tøyenparken da dere var to år gamle. Dere fant raskt ut at dere syntes det var veldig morsomt å leke sammen! Marte og jeg har snakket mye om det, hvor koselig det er at dere har vært så gode venner så lenge! En liten stund etter at dere to hadde blitt lekekamerater, inviterte Eivind og Marte - gjestfrie som alltid - oss hjem på middag hos dere på Enerhaugen. Marte hadde dekket et eget, nydelig pyntet barnebord til deg og Edvard :) Jeg husker at du og Edvard lo og tullet mye ved bordet (enda mer enn dere gjør nå!) og knapt rørte den deilige maten. Marte smilte og sa noe sånt som at det var vel ikke annet å forvente når dere to kameratene spiste middag sammen for første gang. Og det hadde hun jo helt rett i! I årene etterpå har det blitt mange fine stunder sammen. Vi har kost oss i bakgården deres på Lille Tøyen, varmet oss foran peisen på kjøkkenet med kakao og bakst, bowlet og gått fine turer sammen (inkludert mange "poke-turer"; som du vet var jo mamma en kløpper på Pokémon Go, og syntes det var gøy å bli med på jakt etter «mons»!). Jeg likte kjempegodt å være sammen med Marte, for hun var både smart, kul, snill og morsom. Og tøff! Siden Marte var psykolog, var det kjempespennende å snakke med henne om hvordan vi mennesker er skrudd sammen, og alt det rare vi driver med. Dette likte vi godt å prate om! Marte hadde selvironi, skråblikk og en velutviklet sans for humor. Disse egenskapene beholdt hun også som syk, og det tror jeg var til stor hjelp for henne. Marte er også den flinkeste jeg vet om til å bruke emojis! Hun kunne lage en gøyal mini-tegneserie ut av en SMS ved bare å bruke emojis, ingen ord. Det var kjempemorsomt og veldig kreativt! Marte var veldig glad i bøker og planter. Hun elsket å lese for deg, og da dere leste Harry Potter er jeg sikker på at hun koste seg like mye som du gjorde! Hun var veldig gavmild og likte å glede vennene sine med planter som hun hadde dyrket frem fra stiklinger. Hun kom bort med både squash-planter, praktspragle og sukkererter ("disse tror jeg vil trives i solveggen hos deg"). Sånn var Marte. Veldig omtenksom. Marte var veldig opptatt av deg, Simon, du var sentrum i hennes univers. Hun brydde seg også veldig om vennene dine og likte å snakke med dem. Edvard beskriver Marte som snill, grei, morsom og glad i kaffe. Vi savner henne veldig! Mamma elsket deg over alt på jord, Simon, og sa at du var sola og månen. Hun er alltid med deg i hjertet <3 Klem fra Line

Kjære Simon. Jeg ble kjent med mammaen din når hun begynte å studere i Bergen. Jeg tenkte med en gang jeg møtte henne at hun var skikkelig pen, skikkelig kul, og skikkelig smart! Og alt stemte! Og vet du hva I tillegg til alt dette fant jeg ut at hun både var snill, en jeg kunne stole på, og en som fikk meg til å føle meg skikkelig bra! Vi var ganske mye sammen i Bergen. Jeg husker jeg besøkte henne i leiligheten der hun bodde. Hun satt i sengen sin og strikket, hun hadde pianoet sitt med hodetelefoner til på den ene veggen, og så hadde hun gjort det skikkelig koselig på rommet sitt. Når mamma bodde i Bergen fikk hun addison, jeg husker godt hun ringte meg i januar og fortalte at hun hadde blitt veldig syk når hun var i London. Det var før hun visste at hun hadde den sykdommen. Heldigvis kom hun til det sykehuset i London hvor han legen som hadde funnet ut av at det var en sykdom som Addison, hadde jobbet! Så det var jo veldig bra! Mamma, pappa, jeg og Morten pleide å dra på Slottsfjell-festivalen sammen. Det var så utrolig gøy å høre på bra musikk og være sammen med mammaen din. Det som også var bra med henne var at hun hadde funnet seg en utrolig bra kjæreste, som vi liker SÅ godt-nemlig pappaen din! Jeg kommer alltid til å savne mammaen din, Simon. For hun var helt spesiell. Du ligner ganske mye på henne. Jeg har bilde av mamma i hyllen på kjøkkenet-da kan jeg se på henne hver gang jeg lager mat. Det passer bra, for når jeg tenker på mammaen din tenker jeg på ting som er godt!️

Simon! Jeg var heldig som fikk være med å lage bryllupsmiddagen for Mamma og Pappa. Jeg kjenner Pappa, men hadde aldri møtt Mamma før da. Oi, en så vakker brud har man vel aldri sett!

Marte var en av de du alltid har lyst til å få snakket med, hvis du treffer henne. For min del, var det planlagte og tilfeldige møter fra og med studietiden i Bergen, på Tøyen, i brylluper, på jobben ved BUP Øvre Romerike, i marka. Husker spesielt en sen kveld gatelangs, på vei hjem fra fest i Bergen, veldig gøy, og med en følelse av å være sammen med en som tenkte klart. Eller da Marte omtenksomt delte BUP-permen sin med meg, og ga innsiktsfulle råd om utredning av ADHD og hvem/hva/hvordan i jobbing med barn, og smerten og takknemligheten i det siste møtet da hun var alvorlig syk, og allikevel var opptatt av hvordan det var med meg og oss. Simon, mammaen din var et skikkelig fint menneske. 

Kjære Simon, Jeg kjente moren din da hun dro til Danmark, og gikk på Vestbirk musikkhøyskole og deretter til Århus. Jeg husker henne med glede. Mest av alt minnes jeg å sitte sammen og snakke, for det var lett å dele en intim og spennende samtale med Marte. Vi satt ofte på det lille rommet hennes på skolen, hvor det nærmest bare var plass til en seng. Og så kunne hele verden åpne seg opp. Marte hadde masse rikdom inni, jeg vil si at hun allerede da var klok. Hun var fantasifull, innlevende, god til å fortelle og også å lytte. Utrolig bra humor!!! Ærlig og åpen, og god til å se det vanskelige i øynene, gå inn i det og se hva det kunne bety. Hun var også et utrolig vakkert vesen, jeg tenkte alltid at hun beveget seg litt som en gaselle. Du har en fantastisk mor Simon, og det vil hun alltid være. Varme hilsener fra Sidsel

Kjære Simon og Eivind, Marte og jeg startet omtrent samtidig i Studenthelsetjenesten, hun som psykolog, jeg som psykomotorisk fysioterapeut. Hun var en mild, blid og ydmyk person som alltid var hundre prosent tilstede når du snakket med henne. Vi samarbeidet godt om flere pasienter, hun var nysgjerrig på mitt fagfelt og hvordan vi sammen kunne få til den beste behandlingen for pasientene. Jeg husker godt den dagen hun kom på jobb og fortalte at hun hadde blitt syk. Motet og styrken hun viste er beundringsverdig. Hun begynte med yoga og fortalte hvor mye glede hun hadde av å gjøre det. Jeg husker Marte som et flott menneske og sender mine varme tanker til hennes nærmeste. Hvil i fred, Marte.

Kjære Simon og Eivind, Jeg jobbet med Marte på SIO, men rakk bare en kort stund sammen siden hun var delvis sykemeldt og jeg jobbet deltid. Vi delte kontor og skrev koselige lapper til hverandre. Vi ble venner i de korte møtene vi hadde og la planer om å møtes mer, men det rakk vi dessverre aldri. Marte var åpen og varm, delte av seg selv og fikk meg til å føle meg trygg. Marte var også leken og morsom. En sånn person jeg raskt blir venner med, og jeg tipper at det ikke bare var meg som hadde det sånn med henne. Kort sagt en gullklump. Verden er så mye tommere uten henne. Hilsen Emma